GUDS GRØNNE ENGER
Premiere
08.05.1933
THE GREEN PASTURES
Kategori
BIBELSK LEGENDE
Produksjonstype:
EGEN
Scene:
HOVEDSCENEN
Arkivnummer:
1727ab
Kulturkrets:
AMERIKANSK
Akter:
2 /19
Publikumstype:
ALLE
Merknad:
Guds grønne enger eller The Green Pastures av Marc Connely som spilte på Nationaltheatret i 1933. En forestilling som skulle lage bråk helt inn i Stortingssalen.
Handlingen ble sett på som kontroversiell og viste naive skildringer av bibelhistorier og til og med Gud var med i stykket. Reaksjonene lot ikke vente på seg; tenk å skulle sette opp dette! Teatret ble beskylt for å være blasfemisk, tenk å fremstille Gud på scenen!
Snart nådde striden Stortinget. Det skulle være stortingsvalg, og politikerne var ute etter stemmer, og etter Stortingsdebatten 4. april 1933 ble et forslag fra Høyre tolket som en trussel mot teatret og to dager senere ga Nationaltheatrets styre opp kampen og stykket måtte ut av teatrets repertoar.
En ny protestbølge startet, mot Stortinget og mot teatret. Dette var et alvorlig angrep på åndsfriheten! Dikteren Arnulf Øverland holdt et foredrag i Studentersamfunnet samme år; «Kristendommen – den tiende landeplage» en tale han ble blasfemitiltalt for, men som i historiebøkene blir omtalt som en seier for ytringsfriheten.
Dagbladet samlet inn over 2000 underskrifter, kraftige pipekonserter ble holdt. Etter dette forlangte teatersjef Halfdan Christensen å få spille Guds grønne enger én gang – som en lukket forestilling.
8. mai ble den endelige og eneste oppførelsen av Guds grønne enger spilt på Nationaltheatret. De heldige som fikk sett forestillingen var begeistret. Dagen etter ble det holdt et ekstraordinært representantskapsmøte med forslag om at stykket likevel skulle spilles, men da meldte Styret at de ville gå. En uke etterpå sa Halfdan Christensen opp sin stilling som teatersjef.
Først i 1947 ble stykket satt opp ved Det Norske Teater. Stykket ble mottatt med stor begeistring fra publikum – men denne gangen var protestene fra ortodokse krefter ytterst svak.
Stykket fikk aldri premiere.
Handlingen ble sett på som kontroversiell og viste naive skildringer av bibelhistorier og til og med Gud var med i stykket. Reaksjonene lot ikke vente på seg; tenk å skulle sette opp dette! Teatret ble beskylt for å være blasfemisk, tenk å fremstille Gud på scenen!
Snart nådde striden Stortinget. Det skulle være stortingsvalg, og politikerne var ute etter stemmer, og etter Stortingsdebatten 4. april 1933 ble et forslag fra Høyre tolket som en trussel mot teatret og to dager senere ga Nationaltheatrets styre opp kampen og stykket måtte ut av teatrets repertoar.
En ny protestbølge startet, mot Stortinget og mot teatret. Dette var et alvorlig angrep på åndsfriheten! Dikteren Arnulf Øverland holdt et foredrag i Studentersamfunnet samme år; «Kristendommen – den tiende landeplage» en tale han ble blasfemitiltalt for, men som i historiebøkene blir omtalt som en seier for ytringsfriheten.
Dagbladet samlet inn over 2000 underskrifter, kraftige pipekonserter ble holdt. Etter dette forlangte teatersjef Halfdan Christensen å få spille Guds grønne enger én gang – som en lukket forestilling.
8. mai ble den endelige og eneste oppførelsen av Guds grønne enger spilt på Nationaltheatret. De heldige som fikk sett forestillingen var begeistret. Dagen etter ble det holdt et ekstraordinært representantskapsmøte med forslag om at stykket likevel skulle spilles, men da meldte Styret at de ville gå. En uke etterpå sa Halfdan Christensen opp sin stilling som teatersjef.
Først i 1947 ble stykket satt opp ved Det Norske Teater. Stykket ble mottatt med stor begeistring fra publikum – men denne gangen var protestene fra ortodokse krefter ytterst svak.
Stykket fikk aldri premiere.